Hurtiglading av tunge kjøretøy starter med strømmen bak laderen

For personbiler er hurtiglading i ferd med å bli en del av hverdagen: på lange turer, ved butikker og på travle offentlige steder. For vognparker, busser, servicebiler og godstransport er det mer enn det. Ladingen må passe inn i kjøreplaner, bilenes rotasjon og avtalene man har med kundene sine.

Samtidig øker strømforbruket. I juli 2026 forventet Det internasjonale energibyrået (IEA) at det globale strømforbruket ville øke med 3,6 % i 2026 og med ytterligere 3,8 % i 2027, drevet av industri, transport, kjøling og datasentre. Ladeinfrastrukturen legger noe nytt til dette: et stort forbruk samlet på ett sted, og ofte samtidig.

Derfor har hurtiglading blitt et spørsmål om infrastruktur. Hvor ladestasjonene skal plasseres, er fortsatt viktig. Utfordringen ligger i å få tilført nok strøm, raskt og stabilt, og på en måte som kan bygges ut senere. Dette kommer tydeligst til uttrykk innen tungtransport. En transportbedrift har ikke råd til lange ladestopp, og jo kortere stoppet er, desto mer effekt trengs det for å få inn energien uten å forstyrre driften. Dette gjelder for øvrig alle steder der tiden er knapp, og der er det infrastrukturen bak laderen som avgjør om det hele fungerer.

En el-lastebil stiller helt andre krav enn en personbil. På lange turer må ladingen passe inn i bilens driftssyklus. DC-ladere med høy effekt leverer allerede flere hundre kilowatt, og Megawatt Charging Systems (MCS) er på vei mot over 1 MW. Målet er å få inn nok energi under et kort stopp, slik at bilen kan kjøre videre.

Hvor lenge kan lastebilene deres stå stille for å lade, før det går ut over driften?

Godstransport er ikke det eneste området hvor hurtiglading brukes, men det er ofte det mest krevende. Her samles alle utfordringene på en gang: høy effekt, kort ladetid, mange biler som lader samtidig, et begrenset strømnett, trange plasser og et behov for å kunne vokse.

TSG-konsernet har deltatt i flere prosjekter som viser hva som kreves i praksis. I Spania har TSG vært med på å etablere det første MCS-anlegget for tunge kjøretøy hos Grupo Disfrimur, med en effekt på opptil 1 440 kW. I Frankrike har TSG levert en ladestasjon til depotet hos Gautier Fret Solutions. Det er et anlegg på 400 kW som kan utvides til 600 kW, med en transformator på 1 250 kVA og hele det elektriske anlegget, designet med utgangspunkt i vognparkens drift og den kommende veksten.

De to prosjektene peker i samme retning. Elektrisk godstransport er avhengig av lastebiler og ladestasjoner, men like mye av infrastrukturen som forbinder dem og forsyner dem med strøm.

Et ladeprosjekt med høy effekt er først og fremst et elprosjekt. Før den første laderen settes opp, må man vite hvor stor kapasitet det er i nettet, og hva behovet vil være fremover. Avhengig av stedet kan dette innebære ny nettilkobling, mellom- eller høyspenning, transformator, fordeling, batteri, solceller, anleggsarbeid og digital overvåking.

Transformatoren spiller en sentral rolle. Den må dimensjoneres ut fra hele anleggets forbruk og den fremtidige utvidelsen, og ikke bare ut fra ladestasjonene. Dette blir enda viktigere når flere biler lades samtidig, eller når ladestasjonene skal utvides over tid.

Man kan ikke bare legge sammen ladernes effekt og kalle det et design. Belastningsprofiler, samtidig bruk, nettets begrensninger og måten bilene faktisk blir brukt på, må tas med i beregningen.

Hvor mye strøm kan strømtilkoblingen deres levere når hele vognparken kommer hjem samtidig?

Plasseringen har også betydning. Lastebiler må kunne kjøre inn, snu og parkere, og ladestasjoner, tekniske rom og transformatorer må plasseres slik at driften blir sikker og effektiv. På bensinstasjoner og ladeknutepunkter påvirker dette også kundenes opplevelse av stedet.

Derfor er TSG Charge utformet som en helhetlig leveranse: fra teknisk prosjektering og myndighetsgodkjenning til nettilkobling, elektro- og anleggsarbeid, igangkjøring og vedlikehold i mange år fremover. Der prosjektet krever det, inngår transformator, batteri, solceller og energistyring i løsningen.

En av de største flaskehalsene er kapasiteten i nettet. Selv når behovet er klart og plasseringen er god, kan det lokale nettet ikke alltid levere den effekten som trengs. En nettforsterkning tar tid, og i mellomtiden må driften vente.

Her gjør fleksibilitet en forskjell. Et batteri på stedet lades opp når belastningen er lav, eller når solcellene produserer mer enn stedet bruker, og leverer strøm når bilene skal lades. Det kapper effekttoppene og utnytter den tilkoblingen man allerede har bedre.

Et batteri kan gi dere effekten nå, mens dere venter på at nettet blir forsterket.

I Danmark leverer vi batterianlegg og solceller sammen med vårt søsterselskap NRGreen. Les mer om batterianlegg hos NRGreen →

Energistyring gir enda mer kontroll. Når forbruket på hele anlegget måles kontinuerlig, kan ladeeffekten justeres ut fra den tilgjengelige kapasiteten, hvilke biler som skal kjøre først, og hva som ellers bruker strøm.

TSG-konsernets plattform EnergyHUB samler alt i ett skybasert system: ladere, nett, solceller, batteri, bygningens installasjoner og andre energianlegg. Operatøren kan overvåke, styre og optimalisere energiforbruket på hele anlegget ved hjelp av dynamisk lastbalansering, peak shaving og bedre utnyttelse av strømmen som anlegget selv produserer.

En ladestasjon er altså ikke bare så god som den installerte effekten. Det kommer også an på hvor smart denne effekten styres. I Nederland har TSG og Pixii satt opp en 150 kW-hurtiglader med batteri på et sted der nettilkoblingen bare er på 40 kVA. Batteriet gjør ladingen uavhengig av nettets begrensninger, og stedet kan nå gjøre noe det ellers ikke ville ha kunnet.

En 150 kW hurtiglader på en tilkobling på 40 kVA. Det er batteriet som gjør dette mulig.

Hurtiglading ser forskjellig ut, avhengig av hvor og hvordan bilene kjører. På et depot følger ladingen vognparkens planer, slik at bilene lades mens de lastes, losses eller har pause. Langs de store transportkorridorene skal offentlige ladeknutepunkter kunne betjene mange biler med kort ventetid. På blandede steder som en bensinstasjon deler hurtigladeren plass med butikk, drivstoff, solceller og betalingssystem, og da må alt fungere sammen teknisk sett.

Dette kommer til uttrykk i konsernets prosjekter rundt om i Europa. I Nederland har TSG levert WattHub Geldermalsen, et stort ladeknutepunkt for elektriske lastebiler og anleggsmaskiner med 36 Kempower Satellite-ladere, seks transformatorer på 600 kW og en samlet kapasitet på 3,6 MW. I Italia har TSG hjulpet Milence med selskapets første ladeknutepunkt i landet, ved Bagnolo San Vito nær motorveien A22. Den har en ladeinfrastruktur på 400 kW, er forberedt for MCS og inngår i en større europeisk korridorstrategi for elektrisk godstransport. I tillegg kommer tidligere prosjekter i Tyskland og Spania.

Det finnes ingen fast mal. Hvert sted må utformes ut fra hvordan det faktisk skal brukes, enten det er et privat depot, en offentlig korridor eller et knutepunkt for flere energiformer.

De fleste transportbedrifter bytter ikke ut hele vognparken på en gang. På depotet kommer diesel, HVO, gass og el til å gå side om side i mange år, og ladingen må passe inn i den driften som allerede er på plass. Det er denne virkeligheten vi baserer oss på.

Diesel, HVO, gass og el kommer til å gå side om side på depotet i mange år.

Hos TSG i Danmark starter et ladeprosjekt derfor med rutene deres, depotet deres og den kapasiteten dere har i tilkoblingen. Derfra utformer vi løsningen, installerer og setter laderne i drift, og vi utfører service på dem etterpå. Dere eier ladestasjonene, og strømmen går direkte til dere. Ladestasjonene kan også kobles til de drivstoff- og vognparksystemene dere allerede har hos oss.

Hvordan dette fungerer i praksis, kan dere se hos Orkan på Island, der drivstoff og lading går i samme system. Les om Orkan-caset →

Ladeinfrastruktur med høy effekt er en investering som skal vare i mange år. Lastebilene utvikler seg, vognparkene vokser, og behovet for lading blir større og mer komplekst. Infrastrukturen må derfor bygges med plass til mer: flere ladere, høyere effekt, flere biler samtidig og et nett som endrer seg underveis. Dette krever at nettilkobling, transformator, fordeling, ladere, batteri, solceller og energistyring planlegges sammen helt fra starten.

TSG-konsernet har over tid bygget opp kompetanse innen elektrisk mobilitet, el-infrastruktur, solenergi, batterilagring og energistyring, både gjennom egen vekst og oppkjøp i Europa. Konsernet har installert over 55 000 ladepunkter i 30 land. Med lokale tekniske team i hvert land kan vi levere hele løsningen i nærheten av kunden.

Etter hvert som hurtiglading blir mer utbredt, blir ladestasjonene til små energiknutepunkter, og hvor godt de fungerer, avhenger av hvordan energien styres og balanseres over tid. For en transportbedrift handler det til syvende og sist om å få riktig mengde strøm inn i lastebilen til rett tid, slik at den kan komme seg ut på veien.

Artikkelen bygger på artikkelen fra TSG-konsernet “Fast Charging Infrastructure: Building the Energy Backbone of Electric Mobility” fra 22. september 2026.