Energinet vil at batterier skal avlaste det danske strømnettet

Energinet kaller nå batterier en del av løsningen på manglende nettkapasitet. I en melding 11. september skriver selskapet at batteriene i enda større grad skal bidra positivt til kraftsystemet og til det grønne skiftet, og at det krever de riktige rammene, slik at de hjelper der de skaper mest verdi for nettet.

Rammene bygges nå, og de kommer til å gjelde for enhver virksomhet med et anlegg der kapasiteten på tilknytningen er stram.

Kim Willerslev Jakobsen, direktør for Systemansvar i Energinet, sier:

«Jeg ser absolutt batterier som en svært viktig del av et kraftsystem som blir grønnere og grønnere. Det blir behov for mye mer fleksibilitet og utjevning av topper og bunner i både kraftproduksjon og kraftforbruk. Batteriene er gode til å balansere kraftsystemet. Men de skal også, i mye større grad enn i dag, kunne bidra til å løse problemene med nettkapasitet. Derfor jobber vi hardt for at batterier får de rette mulighetene til å opptre nettvennlig i transmisjonsnettet.»

Det ligger to oppgaver i sitatet, og bare den ene er løst. Balanseringen klarer batteriene allerede. Bidraget til nettkapasiteten er den delen som må flytte seg, og det er den Energinet nå bygger vilkår til.

Energinet legger teknologiutviklingen til grunn. Prisene har falt, teknologien har modnet raskt, og et batteri kan reagere mye raskere i nettet enn mange andre løsninger, og det er de egenskapene som gjør det mulig å ta toppen av belastningen og lagre kraft fra sol og vind til behovet er der.

Energinet og de danske nettselskapene har på kort tid hatt en voldsom etterspørsel etter nytt nett. Derfor skal utbyggingen av transmisjonsnettet få ekstra fart, og de mange søknadene må prioriteres. Parallelt må det finnes nye løsninger slik at nettet som allerede ligger der, blir utnyttet bedre eller avlastet.

I den siste kategorien er batterier nærliggende, skriver Energinet, som samtidig er presis på ett punkt. Batterier er ikke et alternativ til å bygge mer nett. De supplerer utbyggingen og hjelper Energinet med å få mer ut av kapasiteten som allerede finnes.

Den positive holdningen har en avgrensning som Energinet selv skriver fram. Selskapet ser positivt på batteriene når de opptrer på en måte som avlaster og ikke belaster transmisjonsnettet, eller på en måte som ikke krever mer nett.

Mange batterier vil typisk kjøpe kraft når prisen er lav, og selge igjen når den er høy. For batterieieren gir det god mening. Men styres anlegget bare etter pris, kan det ende med å belaste nettet på de samme tidspunktene som annet stort forbruk, og bruker batteriene nettkapasitet i topplasttimene, kan det øke behovet for nettutbygging og skape ventetid for industri og andre grønne prosjekter.

Kim Willerslev Jakobsen setter opp den kommersielle betingelsen:

«Batterier kan vise seg å bli en riktig god idé i et presset nett. Men vi må ha løsninger der batteriene blir attraktive for investorene og samtidig gir verdi for kraftsystemet. Det krever at vi kan styre og avtale når batteriene bruker nettet, slik at de avlaster i stedet for å legge ytterligere press på kapasiteten.»

Legg merke til investorhensynet. Et anlegg som kan kobles ut, er fortsatt et anlegg noen har lånt penger til, og da blir det avgjørende hvor forutsigbar begrensningen er.

Det konkrete verktøyet heter begrenset nettilgang, på dansk forkortet BNA. Anlegget får tilgang til nettet, men kan kobles ut, begrenses og styres av Energinet i de timene kapasiteten er mest etterspurt.

I dag finnes det i to utgaver, begge på transmisjonsnettet. Begrenset nettilgang for forbrukskunder. Og midlertidig begrenset nettilgang for produksjonskunder, altså innmating.

Energinet utvikler nå metoder som samlet skal sikre at begrenset nettilgang kan tilbys alle kunder på tvers av transmisjons- og distribusjonsnettet. Det er seks BNA-produkter på vei, og det første er på høring.

Selskapet vil i tillegg invitere markedsaktørene til dialog om utviklingen av framtidige nettprodukter som potensielt kan møte ytterligere etterspørsel fra nettkundene. Kim Willerslev Jakobsen begrunner det slik:

«Batterimarkedet har utviklet seg svært raskt, og de som setter opp anleggene ser hele tiden nye muligheter, også muligheter som kan være en gevinst for transmisjonsnettet. Derfor ønsker vi løpende å få aktørenes innspill til både utfordringer og løsninger.»

To ting er sentrale i det arbeidet. Nye løsninger skal kunne driftes sikkert av Energinet, og de skal kunne godkjennes av det danske Forsyningstilsynet. Energinet bemerker samtidig at det både i Danmark og i utlandet arbeides med løsninger der batterier kan brukes til å frigjøre mer nettkapasitet, slik at mer grønn produksjon og mer forbruk kan kobles til.

Energinet peker på to steder der anleggene gjør jobben i dag.

Det første er balanseringen. Energinet kjøper systemtjenester for å sikre at det hele tiden er balanse mellom forbruk og produksjon, og et batteri er raskt nok til å levere dem. Rundt 300 MW batterier og 100 MW elbiler er allerede godkjent til å levere systemtjenester, og det kommer hele tiden flere MW inn i markedene for systemtjenester. Elbilene i det tallet er et poeng i seg selv, for en ladeflåte er dermed allerede med på å balansere systemet og ikke bare et forbruk som skal dekkes.

Det andre er anleggene som settes opp i forbindelse med eksisterende solparker eller vindturbiner. De kan samle opp kraft fra solparken når sola står på, og sende kraften ut senere, når produksjonen er lavere og behovet større. Den avtalte kapasiteten blir ikke større, men den blir brukt bedre, og Energinet skriver at det kan gjøre et fornybarprosjekt mer nettvennlig uten nødvendigvis å kreve flere kabler eller mer kapasitet.

Vi ser den samme begrensningen i ladeprosjekter. For et transportselskap som skal lade kjøretøy på eget depot, er den ledige kapasiteten på tilknytningen det som avgjør hvor mange og hvor kraftige ladere som kan settes opp, og spørsmålet melder seg tidlig i prosjektet.

Et batteri på anlegget kan lades opp i de timene det er plass i nettet, og levere høy effekt til lading gjennom dagen, uten at tilknytningen må utvides. Den mekanikken gjelder også et drivstoffanlegg som får ladere ved siden av forbruket som allerede er der.

Derfor er de nye vilkårene interessante ut over batterimarkedet. Blir tilgangen til nettet noe man kan avtale, får flere anlegg en farbar vei til elektrifisering. Også de anleggene der en utvidelse av tilknytningen ikke er realistisk nå.

Vilkårene er ikke endelige. Verken høringen av det første BNA-produktet eller dialogen med markedet er avsluttet.

Retningen er derimot klar nok til å planlegge etter. Når anlegget får bruke nettet blir et vilkår på linje med hvor mye kapasitet som er ledig på stedet, og det gjør nettilgangen til en forutsetning for dimensjoneringen i stedet for noe som ordnes etterpå.

Systemansvaret arbeider nå selv med å gjøre plass til anleggene på vilkår som passer til et presset nett. Det er en annen situasjon enn å stå i kø etter kapasitet.

TSG arbeider med energilagring og solenergi i Danmark gjennom NRGreen, som TSG kjøpte i 2025. NRGreen prosjekterer, bygger, knytter til nettet og servicerer solceller og batterianlegg på samme sted, og i Sorø er 10 MW solceller og et batterianlegg på 10 MW og 20 MWh under bygging. Det er anlegg av den typen de nye tilknytningsvilkårene kommer til å gjelde for.

Ut over Danmark har TSG egne team i alle sju nordiske og baltiske land og er del av et konsern i 30 land. Les mer om hvordan energiperspektivet ble utvidet i Danmark, i artikkelen TSG utvider med solceller og BESS i Danmark.

Energinets melding kan leses på energinet.dk.